Demoner
Når det kommer til demoner, og generelt overnaturlige vesener er det store diskusjoner og splittede meninger på om de faktisk finnes. Hvorfor skal man da lage filmer om dem? Det er åpenbart noe som fasinerer oss med demoner, men det er ganske uklart hva det egentlig er.
På wikipedia defineres demoner som ”en betegnelse på ånder og guddommer, særlig onde, som forekommer i forskjellige religioner, myter og folketro”. Store norske leksikon skriver at ”generelt kan en demon sies å være et ikke-menneskelig vesen som er ondsinnet eller farlig for menneskene”. Et knippe Elvebakken-elever vil derimot beskrive demoner som et vesen eller en engel fra helvete. Et vesen med mørke øyne som tar over, og bruker mennesker. Demoner kan kanskje sees på som djevelens medhjelpere? Det finnes også de som tror at mennesker selv kan generere så mye negativ energi i seg selv, at de kommer i en demon-lignende tilstand.
I filmer finnes det mange likhetstrekk når det kommer til demoner. Det er som oftest unge jenter som blir besatt av demonene. Man ser at demonene kan ta fullstendig kontroll over jentenes kropper, og når jentene prøver å kjempe imot ser man ukontrollerbare rykninger og unaturlige positurer. Selve eksorsimse-ritualet er ofte ganske likt i de forskjellige filmene. For eksempel i “The Last Exorcism” er det en prest med lang erfaring som prøver å beordre ånden til å forlate jenta mens han holder et kors foran seg. I “The Last Exorcism” er det en vri på eksorsimen som gjør den litt annerledes likevel, men det får man vite ved å se filmen, ikke ved å lese her.
Det finnes de som tror demoner på film er en forberedelse på satans vrede, og at enden er nær. De mener at det faktum at mennesker tillater og morer oss over demoniske handlinger, jo hardere vil vi kjenne konsekvensene. Ser man derimot på demonfilmer og skrekkfilmer med et mindre troende syn er det vanligere å la seg underholde av dem. Det er noe ved det overnaturlige som fasinerer oss. Filmer er vel for de fleste den eneste måten å oppleve de overnaturlige vesene. Demonene i skrekkfilmer kan man som regel ikke se, annet enn når de kommuniserer gjennom sin “vert”. Det kan være ganske skremmende å se menneskene på skjermen miste kontrollen over seg selv på den måten. Å skremme seg selv med fult overlegg skaper nok en spenningsfølelse som det viser seg at mange søker.
Det som jeg som synsk og medium syns er trist er at alle er redde. Det skal skremmes og ”evil meg her og der”. Det er klart det finnes like mye ondt på andre siden som her blandt oss levende. Hvor mange ONDE mennesker møter du til daglig?
Jeg har møtt demoner jeg helst ikke vil ha på besøk, men jeg har aldri vært redd. Hvorfor skal jeg være redd?
Jeg er ikke redd onde mennesker heller, men jeg omgås ikke med de om jeg ikke MÅ.
Derfor bruker jeg å anbefale at har du fått inn noe hjemme som ikke er noe du VET hva er, ta kontakt med meg eller noen av mine kolleger og vi hjelper deg!
Og du.. IKKE VÆR REDD og tro på alt tull som er på serier og i filmer <3
Klem Jannike.